Kan mennesker overleve en reise til Mars?
25.07.2004 - 15:00
Publisert av: Martin Winther Lehn
Tema: Liv på Mars?
Side 1 av 2 Neste side
Dersom astronauter skal foreta en reise til Mars og tilbake igjen, vil hele ferden kanskje ta to år. Kan mennesker klare en slik reise? Hvilke påkjenninger kan en slik reise ha på menneskekroppen?
Det er mange faktorer som gjør en menneskelig reise til Mars vanskelig. Ikke bare er en slik reise svært utfordrende teknologisk sett. Den kan også være en stor påkjenning for menneskene som gjennomfører reisen, både fysisk og psykisk.
Hittil er det bare de få astronautene som har vært på en av de kortvarige turene til Månen, som har vært langt unna den beskyttende planeten vår.
Vektløshet
Astronauter som reiser til Mars, vil oppleve vektløshet under mesteparten av ferden. Hvordan virker vektløshet på menneskekroppen? Først kan det være greit å klargjøre nøyaktig hva vektløshet er for noe. Det kan du lese om ved å klikke på lenken nedenfor.
Hva er vektløshet?
Virkninger som vektløshet har på menneskekroppen
Opp gjennom årene har det vært mange astronauter på romstasjoner som har kretset i bane rundt Jorda. Nå for tiden er det folk på den internasjonale romstasjonen (ISS). Den russiske kosmonauten Valeri Polyakov har rekorden for lengste opphold i rommet. Han arbeidet på romstasjonen Mir i 438 dager! Mennesker kan altså tåle å være vektløse i lang tid.

Virkning etter kort tid:
Etter å ha vært vektløse en liten stund, blir mange romfarere så kvalme at de må kaste opp. Fenomenet kalles "space sickness". Man blir dårlig fordi balanseorganene (som sitter i det indre av øret) ikke får den påvirkning som man er vant til. Man mister orienteringsevnen, og blir svimmel (slik som når man kjører karusell). Etter noen dager blir man vant til å være vektløs, og man føler seg bedre igjen.
Det er viktig å trene når man er i rommet over lengre tid. Sykling er fin trening for beina.
Det er viktig å trene når man er i rommet over lengre tid. Sykling er fin trening for beina. Kilde: NASA
Astronauter mister beinmasse når de er i rommet, omtrent 1% for hver måned. I tillegg svekkes musklene, spesielt musklene i beina. Astronautene trener flere timer daglig for å hindre at musklene svekkes. Likevel klarer de ikke å unngå at musklene i beina blir svakere (kanskje bruker vi disse musklene mye mer enn vi tenker over?). De fleste astronautene som har vært i rommet i seks måneder, har vanskeligheter med å gå når de kommer tilbake til Jorda. Noen må bæres ut fra romfartøyet. Dersom de prøver å stå oppreist med øynene lukket, vil de falle (det vil sikkert du også dersom du forvirrer balanseorganene ved å snurre rundt og rundt en stund).

Men hva med astronauter som kommer til Mars etter en reise på seks til ni måneder? I stedet for å få medisinsk hjelp, må de klare seg selv på en ugjestmild planet. Men de kan jo kanskje ta det med ro de første timene (eller dagene) på Mars, til de gjennvinner balansen. Dessuten er gravitasjonskraften på overflata av Mars bare 38% av det den er på Jorda, og det kan være en fordel. Da slipper astronautene å føle seg så tunge etter lang tid i vektløshet.
Et menneskehjerte
Et menneskehjerte Kilde: ESA
Her på Jorda trekker tyngdekraften kropsvæskene ned mot bakken, slik at blodtrykket er størst i beina. I vektløshet går mye av blodet i beina opp til kroppen og hodet. Beina blir tynnere og ansiktet blir litt oppsvulmet. Det gjør at astronautene har lett for å bli tette i nesa.

En mer alvorlig effekt er at nivået av blodplasma synker med 20%, og antall røde blodceller faller tilsvarende. Siden blodsirkulasjonen ikke må kjempe mot tyngdekraften, synker hjerterytmen, og hjertemuskulaturen blir svakere. Daglig trening bidrar til å redusere disse problemene.
Les om to spesielle bivirkninger av vektløshet her
  Neste side
Referanser:

- ESA: Living in Space